Skrevet av Sverre den 18.11.2009
Når EU-drømmen erstatter politikken
Jeg kan finne bare en forklaring på at de ledende politikerne i Arbeiderpartiet ser ut til å stå mer eller mindre samlet bak en norsk adoptering av EUs datalagringsdirektiv mens de fleste andre er i mot: EU.
Retorikken for hvorfor direktivet er nødvendig dreier seg stort sett om to momenter: For det første har vi argumentasjonen rundt å stoppe pedofili og annen alvorlig kriminalitet, mest berømt gjennom Helga Pedersens syltynne og desperate retorikk. Å gjennomføre et tiltak som dette på det grunnlaget strider mot de mest grunnleggende prinsippene i den norske rettsstaten. Å skulle overvåke alle for å øke sjansen for å ta de få som er lovbrytere er svært problematisk. Særlig når effekten av tiltaket er svært omstridt.
Det andre argumentet er at 27 EU-land allerede har innført direktivet. Og det er nok her kjernen i saken for ledelsen i Arbeiderpartiet ligger. Å si nei til direktivet medfører sjansen til å havne i konflikt med EU. Sammenlignet med et godt forhold til EU og en drøm om fremtidig medlemskap blir slike småsaker som personvernet mindre viktige. Dette har tross alt aldri vært et viktig politikkområde for partiet.
Den andre argumentasjonen er så lite overbevisende at jeg har vanskelig for å tro at det kan være noe annet enn dette som er forklaringen. Selv etter å ha fått bevist to ganger at det norske folket er mot er EU-saken så viktig at den får ta presedens over viktige prinsipielle spørsmål med direkte konsekvenser for den norske befolkningen. Det er bekymringsverdig.
4 kommentarer - Legg igjen din kommentar →
Den store forskjellen er følgende:
Nå må som du skriver politiet gå til en domstol med sine beviser og vise at de har en begrunnet mistanke før overvåking kan begynne. Først da samler man inn avlyttingsdata etc.
Datalagringsdirektivet leger til grunn at man skal overvåke og lagre data for alle kontinuerlig. Når man begrunner en mistanke kan man da (både norsk og EU-lands politi) gå inn og hente gamle data for å se trafikk bakover i tid. De får altså tilgang til mistenkte personers trafikk før de ble mistenkte personer. I andre typer saker legger man til grunn at man må være mistenkt før man kan overvåkes. Unntaket er der materiale er lagret i annen hensikt, for eksempel av faktura-grunner, men det er i dag strenge begrensninger på adgangen til å lagre slike data.
Problemet er hvorvidt man har tillit til hvordan disse dataene blir lagret og brukt. Med dagens rettstilstand er det tvil om hvorvidt man faktisk vil tillate private etterforskere som advokatfirmaet Simonsen DA å etterforske slike saker selv, og få innsikt i trafikkdata og annet (jfr. den hemmeligholdte Lyse-saken).
Disse problemene illustrerer det prinsipielt viktige i at man ikke bør overvåke statens innbyggere før man har en begrunnet mistanke om at de kan ha gjort noe galt. Med dagens manglende klarhet i lovgivningen blir det enda mer klart at samfunnet ikke er i stand til å håndtere denne typen overvåkning.
Skrevet den 18.11.09
Om man kunne gått tilbake i Muhammed Atta sine eposter flere år så ville det nok blitt lettere å få tatt store deler av internasjonale terrornetverk, ja.
Å få sett mailer fra før han ble selvmordsterrorist hadde vært meget verdifullt.
Jeg skjønner altså ikke hva som er problemet med å se mail bekover i tid.
Om jeg blir kriminell så skal jeg stå til rette for hva jeg har gjort. Hva er da galt med å stå til rette for det jeg gjorde før jeg ble mistenkt ?
Er du så på parti med bandittene ?
Når det gjelder lagring og bruk har du et poeng. Samme poeng kan brukes mot telefonavlytting også.
Men – det du her snakker om er din tillit til rettsstaten.
Det har lite med datalagring å gjøre.
For – om du ikke har tillit til at rettsstaten oppererer innenfor lover og regler spiller det liten rolle om datalagring er lov eller ikke.
Ikke sant ?
Jeg har tillit til at rettsstaten operer innenfor lover og regler, men lover og regler kan forandres, og dagens lover og regler er ikke krystallklare. Det har Lyse/Max Manus/Simonsen-saken bevist. Så lenge det åpnes for at private aktører kan få tilgang til dataene er det å lagre dem ikke tilstrekkelig. Inntil videre er det ikke en gang avklart at ikke dataene skal lagres i et sentralt register – da kan du virkelig snakke om data som lett kan misbrukes om uvedkommende skulle fått tilgang.
Heldigvis er det inntil videre ikke snakk om lagring av innholdet i eposter, selv om de av oss som f.eks. bruker Google sine tjenester jo allerede får det lagret. Siden all min epost lagres online på amerikanske servere er det jo informasjon som kan hentes allerede i dag, og underlagt vesentlig svakere personvernlovgivning enn den norske. Det betyr ikke at jeg synes vi skal støtte denne utviklingen.
Skrevet den 18.11.09
Jeg skjønner ikke hva motstanderne er så imot her.
Ca en gang i året rulles det opp en internasjonal pedofiliring. Dette igjen fører til avsløring av barns skjebner og kanskje også fangenskap og andre bagateller som du kaller det.
Videre vet nå internasjonal mafia og terrorister at deres kommunikasjon via telefon kan bli avlyttet, men at deres kommunikasjon over sms, mail eller lynmeldinger vil bli slettet innen en gitt dato og at de kan planlegge fritt og så utføre etter at sporene er slettet.
Jeg ønsker ikke å gi banditter denne friheten og jeg er overrasket over hvor mange det er som ønsker det.
Idag er det regler for rom- og telefon-avlytting. Politiet må gå til en domstol med sine bevis. Retten vurderer så om det er nok bevis til å starte en overvåkning.
For å få tilgang til datalagring vil Politiet måtte gå den samme veien. De kan altså ikke snoke rundt i folks sms slik noen snoker rundt i ligningstallene.
Hva er da problemet ? Om de kun kan få tilgang til kommunikasjonen til mistenkte personer som man har beviser mot ?
Og slapp av : Man kan fremdeles laste ned en film på PirateBay. Retten har aldri gitt lov til romavlytting pga musikkkassettkopiering, og kommer ikke til å åpne for datatrafikkovervåkning for samme årsak.
Motstandere av datalagring er Lommemannens beste venner!
Skrevet den 18.11.09